«The Bug» av kunstnere Erik Pirholt og Mike Stokka-Troxel står på Camilla Colletts plass utenfor Kilden teater og kmonserthus i Kristiansand — ligner ikke verket litt på ei flue med sine seks bein og store øyne ? 
fluer egentlig ikke dør av 
fluesopp og bruker det som bilde på at kvinner ikke «dør» av å delta i det offentlige samfunnsliv med sine meningers mot: «Hver tredjeNat skyder der Feuilletoner op i vore Blade, saa spraglede og giftige som Fluesop (skjønt Fluerne just ikke altid dør deraf.)»
suppe med en flue i. I følge Collett kan ikke forkjemperinder sende tilbake slike ekle «supper» (både i konkret og overført betydning.) Hun benytter i sin tekst en kjent scene fra Holbergstykket «Barselstuen» og beskriver hvordan «Forkæmperinden rolig (piller) Fluen tilside, smiler, neier og siger, naar man spørger dem om ikke den er noksaa god, Suppen: Jo, hun er deilig Madam!»
I 2013 vedtok Kristiansand bystyre å opprette "Camilla Colletts plass" utenfor Kilden teater- og konserthus, til ære for Norges første romanforfatter, kvinnesaksforkjemper og nasjonsbygger, født i Christianssand i 1813. I 2023 påpekte kunstneren Kristin Stokka Troxel ironisk at denne plassen, dedikert til en av Norges mest innflytelsesrike kvinner, først og fremst fremstod som en rundkjøring eller "snuplass." Troxel kommenterte satirisk:"Dette er i sannhet et anlegg byens innbyggere kan være stolte av: En sirkel av asfalt, designet for biler til å snu, hvor valget av materiale virker bevisst beskjedent. Ikke mer, ikke mindre. Kanskje er det en subtil referanse til Camilla Colletts essay 'Et Vendepunkt' fra samlingen 'Mot Strømmen', som handler om viktige skifter i livet. I denne platthedens asfaltskulptur, med biler som kretsende symboler, og et skilt i midten som et slags symbolsk veivisende trafikkpoliti, kan vi tolke byens hensikt som å inspirere til ettertanke.
Her kan man med fordel sette ned farten, mentalt så vel som fysisk, og i Camilla Colletts ånd vende sakte om og reflektere over de store eksistensielle spørsmålene: ‘Hvorfor er jeg her? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg?’ Kanskje skulle man ikke til Kilden i det hele tatt, men heller vurdere å snu og dra hjem igjen, i møte med livets små og store vendepunkter. Kanskje er det dette Kristiansand kommunes politikere og byplanleggere har hatt i tankene: Å gi rom for refleksjon over Colletts liv og virke midt i en moderne, urbane kontekst, gjennom det enkle, nesten banale, landskapselementet en snuplass er."
Troxel peker også på kontrasten mellom denne plassen og de mange andre monumentale plassene i byen, som Wergelandsparken, Baneheia og Ravnedalen – steder som er nøye beplantet og designet for byens og turistenes glede. Disse praktfulle anleggene, mange av dem utviklet av Camilla Colletts bror, Oscar Wergeland, står i sterk kontrast til det enkle, men like fullt symboltunge anlegget som bærer hennes navn. Troxel avslutter med en bitter undertone: "Camilla Colletts skrifter er fylt med beskrivelser av naturens mangfold, men med denne plassen er budskapet tydelig: ‘Vend ikke tilbake.’"
Camilla Collett er kjent for sin introspektive litteratur og selvrefleksjon, og med tanke på dette bør vi kanskje også reflektere over hva denne plassen sier om hennes ettermæle. Er en snuplass virkelig en verdig hyllest til en av Norges mest markante forfattere og forkjempere for kvinners rettigheter? Troxel inviterte derfor byens innbyggere til å snu seg, bokstavelig talt, og delta i en symbolsk runde på snuplassen den 8. mars 2023, på dagen 110 år etter Colletts fødsel. Avdukingen av det nye skiltet fant sted kvelden før, den 7. mars kl. 18.13."
Siden den gang har plassen blitt transformert til en visningsplass for moderne kunst, et sted hvor samtidens kunstnere fortsetter å utfordre konvensjonene, akkurat slik Camilla Collett gjorde i sin tid. Den tilsynelatende enkle snuplassen har dermed fått en ny betydning, hvor den i dag både fungerer som et fysisk og kunstnerisk vendepunkt – et sted for refleksjon, kunst, og kanskje med et snev av Camilla Collettsk ironi?
Comments
Post a Comment